Det skrives og snakkes mye om frafall og den lave
gjennomføringen i videregående skole. Samtidig påpekes behovet for kompetanse,
og at kvalifisert arbeidskraft er ett av suksesskriteriene for videre vekst i
nord. Hvordan skal vi sammen, kunne bidra til at flere av de som kommer inn i
videregående skole, kommer ut i andre enden med en inngangsbillett som gir den
enkelte innpass i arbeidslivet?
Da jeg vokste opp i Hammerfest, var det et mål å komme seg
bort fra byen. Jo fortere jo bedre. Slik har det kanskje alltid vært. Ungdom
ønsker seg ut i verden. Men noe har endret seg: Mulighetene som venter når du
en dag vurderer å flytte hjem igjen. For min del, opplevde jeg at
karrieremulighetene var få. Hvis jeg skulle være sikret en jobb i hjembyen, var
en utdanning som ledet til yrker som sykepleier, lege, politi eller lærer en
smart vei å gå. I dag er karriereveiene radikalt endret. Med inntoget av
petroleumsnæringen i nord, ser vi at dagens unge har et hav av muligheter,
bokstavelig talt.
Forskning om frafall i Finnmark, «De´ hær e´kke nokka for mæ» fra 2012 viser at det eksisterer en
forestilling om at man ikke trenger utdanning for å jobbe her. Historisk sett
har det vært et arbeidsmarked og et arbeidsliv hvor det har vært gode
muligheter for arbeid uten mye utdanning. I dag ser vi at arbeidsmarkedet er i
kraftig endring, og behovet for kompetent arbeidskraft er økende. Flere unge
har registrert denne endringen, og innenfor flere av yrkesfagene er andelen som
gjennomfører og består økt betraktelig. En av suksesshistoriene fra Hammerfest
er innenfor faget kjemiprosess. Her har 13 av 15 elever de siste årene fått
læreplass hos Statoil, etter å ha konkurrert med elever fra resten av landet. Elevene
på dette faget er blant de beste i Norge, kunne Dagens Næringsliv fortelle over
to sider i fjor høst.
Elevene som velger kjemiprosess er svært motivert for å
sikre seg en inngangsbillett til et fremtidig yrke innenfor petroleum. Elevene
presterer godt faglig, og har ikke fravær. Dette handler om at elevenes
kunnskaper, ferdigheter og holdninger til skole, som de har med seg inn i
videregående skole, har betydning for utfallet av videregående opplæring. Dette
bekreftes i forskning på området. Samtidig spiller andre forhold også inn som
en vesentlig faktor. Nærhet til fremtidig arbeidsplass og til industrien er avgjørende.
Elevene ved kjemiprosess er hver uke ute på Melkøya og har undervisning der.
Her får de trening i ferdigheter som er relevante for et fremtidig arbeidsliv og
møter rollemodeller som gir yrket et ansikt. De får innsikt i praktisk arbeid i
en kontekst som er annerledes enn den de er vant med i skolen, de får økt
forståelse for industrielle prosesser, og opplever skolefagene fra en ny
vinkel. Alt dette er med på å øke tilknytningen til den virkelige verden, og
elevene får en dypere forståelse for fagenes kobling til samfunnet. Eksemplet
fra kjemiprosess handler om at målet for utdanningen er nært, det er konkret og
innen et kort tidsperspektiv.
Kontakt mellom skole og næringsliv har stor betydning for
hvorvidt en elev opplever sin skoledag som relevant og noe som motiverer til
videre læring. Når en elev på yrkesfag er ute i praksis, er det avgjørende på
hvilken måte eleven blir møtt ute i bedriften. Evner bedriften å se den enkelte
elev, og legger de til rette for gode møter hvor eleven blir kjent med
bedriften? En elev som er ute i praksis, vil hele tiden gjøre en vurdering av
om dette kan være en fremtidig arbeidsplass. Hvordan bedriften fremstår, hva de
snakker om og hvordan de møter elevene er med på å forme elevene og deres
fremtidige karrierevalg.
Vi som på ulike måter står rundt elevene i videregående
skole, om det er skoleleder, lærer eller bedriftseier, har en viktig oppgave.
Nemlig å sørge for at den enkelte elev vi møter skal gå fra dette møtet å
tenke; De´ hær e nokka for mæ!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar