Dagens ungdom er bedre enn vi var, men…

Innlegg i avisen Hammerfestingen 8.juli

 

Elevene i de videregående skolene i Finnmark har denne våren vært med på undersøkelsen Ungdata.  Denne har som formål å fremskaffe kunnskap om ungdoms oppvekstsvilkår lokalt.  Fra nasjonale undersøkelser vet vi at ungdom er mer fornuftige enn noen gang. De er opptatt av å trene, de satser på skole, de planlegger høyere utdanning og tenker strategisk om fremtiden. Siden årtusenskiftet har rusbruken gått kraftig ned, og det samme gjelder ungdomskriminaliteten. Dette er gledelig, og lover godt for fremtiden.

Samtidig viser forskning at andelen ungdom som melder om depressive/psykiske plager er økende, og spesielt gjelder dette for jenter. Det hevdes av enkelte at depressive plager er det nye ungdomsproblemet. Hva skyldes dette, og gjelder det i like stor grad for ungdom i Finnmark og Hammerfest?

Ungdata undersøkelsen fra Finnmark bekrefter at mange jenter i vårt nordligste fylke sliter med ulike psykiske plager, ensomhet og dårlig selvbilde. Det hevdes at dagens unge er en del av en skikkelighetskultur, og føler et press på mange områder knyttet til egne prestasjoner.  Spesielt trekkes det frem at dagens unge opplever et økt press i forhold til skole og utdanning.

Blant de som har svart i Hammerfest ser vi at en større andel jenter enn gutter oppgir at det forventes de skal gjøre det godt på skolen. Det er videre en betydelig større andel jenter enn gutter som oppgir at de bruker helgene til skolearbeid. I utgangspunktet bør ikke opplevde forventninger fra omgivelsene være noe negativt. Derimot kan type forventninger være problematisk.

Jeg undres på om forventinger, enten de kommer fra andre eller en selv, i for stor grad er rettet mot resultatene. Hvis forventningene derimot rettes mot prosessen, det daglige arbeidet, tør jeg påstå at mye av det negativet presset mange opplever vil forsvinne.

Ved å ha oppmerksomheten rettet mot prosessen vil elevene i større grad tilegne seg viktige ferdigheter som ikke nødvendigvis fremkommer på en karakterskala.  Eksempler på slike ferdigheter er planlegging, struktur og etterrettelighet. Forventninger til prosessen vil medføre at elevene jobber godt med skolen over tid i stedet for skippertak i forkant av store prøver. Det siste kan redde en god karakter, men gir ikke god læring. Er man prosessorientert vil man også utvikle et bevist forhold til egne ferdigheter og arbeidskapasitet og hvilke arbeidsmetoder som passer best for en selv for å oppnå et best mulig resultat.

De overnevnte punktene er absolutt overførbare til arbeidslivet, og for de som driver med idrett eller lignende. Det gir en god mestringsfølelse å vite at du har gjort noe ordentlig. Viktigst er det likevel at ved å jobbe godt underveis så er man forberedt til den dagen testing skal skje. Å være godt forberedt er beste medisin mot negativt press og nervøsitet. Summen av dette er at sjansene øker for å ende opp med et godt resultat ut fra egne forutsetninger.

Har du gjort ditt beste og ender opp med en middels karakter, så har du all grunn til å være både stolt og fornøyd av deg selv. Du har jo gjort ditt beste. Bedre enn det kan ingen forvente.

Gjennom min jobb ser jeg daglig fin ungdom som jobber godt med skolen. Vær stolt og fornøyd av dere selv, det har dere all grunn til å være, noe Ungdata også understreker.

God ferie!