mandag 23. mars 2015

Den viktigste politikkutviklingen handler om kunnskap og kompetanse

Her finner du mitt innlegg som jeg hadde på årskonferansen til Finnmark Arbeiderparti under temaet kunnskap og verdiskaping.

 
Kjære årskonferanse

Den viktigste politikkutviklinga vi skal gjøre i tiden fremover handle om kunnskap og kompetanse. Vi skal gjøre våres unge i stand til å utvikle og omstille, og da må vi sikre et gjennomførbart skoleløp som gir alle muligheter for å lykkes. To ting jeg vil kommentere i dokumentet om kunnskap og verdiskaping som skal behandles på landsmøtet i april:

Nummer 1:  Tidlig innsats: veldig bra forslag om et lese-skrive-regne- løfte, hvor alle elever under bekymringsgrense i grunnleggende ferdigheter skal få tilbud om tilrettelagt intensivtrening av de beste lærerne. Og ja takk til nasjonale standarder for oppfølging og tilrettelegging for elever som sliter med en eller flere grunnleggende ferdigheter. Vi vet masse om hva som virker, hvilke metoder som er effektive. Det er svært tidkrevende at den enkelte lærer og skole skal finne opp kruttet og bruke masse tid og ressurser på å orientere seg i forskning og teorier om god praksis, dette bør være lett tilgjengelig og være alle skolers prosedyre for innarbeiding av grunnleggende ferdigheter. Nasjonale standarder ønskes velkommen.
Det leder meg over til noe den blåblå regjeringa har initiert, som kan bli bra, nemlig pilotforsøk med lærerspesialister. Men det blir bare bra hvis det ikke medfører flere individualister i skolen, vi trenger ikke flere av den privatpraktiserende læreren. Vi treng spesialistteam. Det snakkes om viktigheten av robuste fagmiljø både innenfor helse og politi, jeg mener noe av det viktigste vi kan gjøre er å etablere robuste spesialistteam i begynneropplæring på småtrinnet. De skolene som virkelig lykkes er de som er gode på å utvikle skolen som en kollektivt lærende organisasjon, det er de skolene som gjør det best.

Så til mitt 2.poeng, styrking av samarbeidet skole-hjem.   Forskning viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, gode relasjoner til medelever og lærere, motvirke mobbing, gir bedre arbeidsvaner, færre atferdsproblemer, bedre leksevaner og arbeidsinnsats.

Jeg savner noe mer offensivt om skole-hjem samarbeid i dokumentet om kunnskap og verdiskaping. Nå viser også resultater fra forskningsprosjekter, presentert sist torsdag, hvorfor Sogn og Fjordane gjør det så bra på skolen. En av faktorene som trekkes frem er at foreldre her er generelt mer engasjerte i skolen enn foreldre i tre andre sammenlignbare fylker. Til tross for at innbyggerne skårer lavt på økonomi og foreldres utdanningsnivå, så gjør elevene i Sogn og Fjordane det best i landet. Hvorfor? I Sogn og Fjordane er skolen viktig. Foresatte søker mer informasjon om skolen og de har mer kontakt med skolen.  Det handler om få samfunnet – og framfor alt foreldrene – til å bry seg enda mer om skolen.
I Hammerfest fattet vi et vedtak i desember som går på å styrke samarbeidet skole-hjem i hele det 13.årige løpet. Eksempelvis skal ordfører ønske alle foresatte i 1.klasse velkommen til storforeldremøter på kulturhuset. Vi ønsker at foreldrene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gir dem gode forutsetninger for å være foreldre i skolen, og at det skal etableres et godt fellesskap mellom foreldrene.  Som samfunn må vi sørge for at alle foreldre har de beste forutsetninger for å følge opp sine barn i skolen på en best mulig måte og som bidrar til mest mulig læring hos barnet.  Vi vet hva forskningen sier, vi har kunnskapen, la oss også her drive med en kunnskapsbasert tilnærming og gjøre mer av det vi vet virker.          
Takk for meg J

søndag 8. mars 2015

"Takk" til den blåblå regjering i anledning kvinnedagen

"Takk" til den blåblå regjeringen som gir oss stadig nye grunner til å markere 8.mars og fortsatt kjempe for kvinners rettigheter!
I 2013 kunne vi feire 100 år med stemmerett for kvinner, med en ekstra festmarkering på selveste 8.mars. Lite ante vi da at de neste to kvinnedagene skulle brukes til kamp for å beholde eksisterende rettigheter.
I 2014 sa vi nei til reservasjonsrett for fastleger, i år sier vi nei til regjeringens forslag om en generell adgang til midlertidige ansettelser. En lovendring som rammer kvinnelige arbeidstakere spesielt fordi det er langt flere kvinner enn menn i midlertidige jobber.

Regjeringens forslag om å gjøre det enklere med midlertidige ansettelser er dårlig kvinnepolitikk, arbeidslivspolitikk og familiepolitikk. Forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven vil gjøre at mange vil oppleve å gå fra en trygg til utrygg jobb, der også kombinasjonen jobb og privatliv blir vanskeligere. Vi vet alle som har vært igjennom småbarnstiden, at barn blir syke i løpet av et barnehageår. Jeg misunner ikke en småbarnsmor i midlertidig jobb, som har barn nummer to med vannkopper. Vi kan alle kjenne på stresset med å være borte fra jobb flere dager i sleng. Verre er det nok om du frykter for en forutsigbar inntekt og det som bidrar til mat på bordet i tillegg. Til syvende og sist vil dette gå ut over familien, og ikke minst barna.

Økt grad av midlertidige ansettelser vil legge et større press på arbeidstakerne og gjøre det vanskeligere for folk å planlegge hverdagen. Arbeidsgivere får større adgang til å pålegge arbeid på tider som til nå har vært fritid og familietid. Mer søndagsarbeid, lengre vakter og det som kalles alternative arbeidsordninger i helse- og omsorgssektoren, rammer flest kvinner.

Denne saken og saken om reservasjonsrett viser at regjeringen har et problem med å håndtere verdi og likestillingssaker. Takket være alle de titusener av kvinner og menn som engasjerte seg i saken om reservasjonsrett, ble Høyre/Frp-regjeringen tvunget til å snu. I år har 1,5 millioner arbeidstakere i hele landet gjennomført en politisk streik mot endringer i arbeidsmiljøloven.

I anledning kvinnedagen, oppfordrer jeg alle kvinner til å gjøre et kvinneopprør mot de foreslåtte endringer og komme med følgende appell til regjeringen; Kjenn dine fjellvettregler: Vend i tide. Det er ingen skam å snu!
Gratulere med kvinnedagen, sammen er vi sterke!

tirsdag 16. september 2014

En sunn sjel i et sunt legeme

Etter en nydelig sommer i nord, er det på tide å brette opp ermene og ta fatt på et nytt skoleår. For mange elever er det bokstavelig ment.  Ett av favorittfagene til en stor del av elevene er kroppsøvingsfaget.  Men, dette er også et fag som lider av høyt fravær og for noen elever resulterer fraværet i at de ikke oppnår karakter i faget. Heldigvis er det mulig å gjøre grep som gir resultater.

Mange piler peker i riktig retning ved Hammerfest videregående skole. Både Finnmark fylke og Hammerfest har de siste årene hatt en økning i andel elever som fullfører og består, og vi nærmer oss tallene for resten av landet. Karakterutviklingen for elevene ved skolen er på samme nivå som resten av landet, og det er jevnt over en utvikling som gir grunn til optimisme. Likevel kan vi med bekymring registrere en økning i antall dager i fravær i snitt pr elev ved Hammerfest vgs.

Spesielt innenfor faget kroppsøving gir fraværet drastiske utslag. Det er for mange elever som ikke får vurdering i faget grunnet fravær.  Dette gjelder spesielt elever innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Det kan se ut som at elever som av ulike årsaker ikke liker faget, velger å droppe timene. Dette er en utfordring når vi vet at et fremtidig yrke som fagarbeider krever god fysikk. Om det er som tømrer eller helsefagarbeider, så må man være i god form for å klare tunge løft og det å være i aktivitet en hel dag.

Vel så viktig for elevene er sammenhengen mellom god fysikk, mental helse og prestasjoner under skolegangen. I sommer har søkelyset i mediene vært satt på unge som sliter med prestasjonspress og lavt selvbilde. Formålet med kroppsøvingsfaget er at det skal ruste elevene til vurdering av kroppsideal som kan påvirke selvbildet, helse, ernæring, trening og livsstil. Altså et viktig bidrag til å styrke den enkelte, spesielt personlig, men også faglig.

I likhet med andre fag, må det også for kroppsøvingsfaget tenkes på tidlig innsats og tilpasset opplæring. Kroppsøvingsfaget er et helsefag i større grad enn et prestasjonsfag. Likevel er det viktig at forutsetningene for å mestre må være tilstede. Elever som skal ha undervisning på verksted eller kjøkken, må møte med utstyr som hører faget til. I barne- og ungdomsskolen stilles det ofte ikke krav til bruk av sko i kroppsøvingstimene. Dette gir et svært dårlig utgangspunkt for å lære- og beherske ballspill eller andre aktiviteter som krever mange og hurtige retningsendringer.  Det er viktig at elevene har forståelse for hvilke faktorer som påvirker motivasjon til aktivitet og trening. Vil timer med krevende aktiviteter, hvor store deler av klassen løper rundt i sokkene gi elevene en god opplevelse og mestringsfølelse i faget?

Vi vet mye om hva som fungerer og ikke fungerer i norsk skole. I dag finnes mange gode verktøy som hjelper oss å skape felles refleksjon over skolens praksis og hvilke områder vi bør prioritere i vårt utviklingsarbeid. Vi har gode data på våre resultater flere år tilbake, og vi kan sammenligne oss med resten av fylket og landet for øvrig.

Denne kunnskapen skal vi bruke til å utvikle oss ytterligere. Dette året skal vi ved Hammerfest vgs styrke kroppsøvingsfaget ved å ha større grad av tilpasset opplæring. Vi vil bruke ekstra ressurser for å sikre at vi gjør hva vi kan for å få flere til å delta i timen, slik at elevene opplever glede ved å være fysisk aktive…..med sko på bena.

tirsdag 8. juli 2014

Dagens ungdom er bedre enn vi var, men…

Innlegg i avisen Hammerfestingen 8.juli
 
Elevene i de videregående skolene i Finnmark har denne våren vært med på undersøkelsen Ungdata.  Denne har som formål å fremskaffe kunnskap om ungdoms oppvekstsvilkår lokalt.  Fra nasjonale undersøkelser vet vi at ungdom er mer fornuftige enn noen gang. De er opptatt av å trene, de satser på skole, de planlegger høyere utdanning og tenker strategisk om fremtiden. Siden årtusenskiftet har rusbruken gått kraftig ned, og det samme gjelder ungdomskriminaliteten. Dette er gledelig, og lover godt for fremtiden.

Samtidig viser forskning at andelen ungdom som melder om depressive/psykiske plager er økende, og spesielt gjelder dette for jenter. Det hevdes av enkelte at depressive plager er det nye ungdomsproblemet. Hva skyldes dette, og gjelder det i like stor grad for ungdom i Finnmark og Hammerfest?

Ungdata undersøkelsen fra Finnmark bekrefter at mange jenter i vårt nordligste fylke sliter med ulike psykiske plager, ensomhet og dårlig selvbilde. Det hevdes at dagens unge er en del av en skikkelighetskultur, og føler et press på mange områder knyttet til egne prestasjoner.  Spesielt trekkes det frem at dagens unge opplever et økt press i forhold til skole og utdanning.

Blant de som har svart i Hammerfest ser vi at en større andel jenter enn gutter oppgir at det forventes de skal gjøre det godt på skolen. Det er videre en betydelig større andel jenter enn gutter som oppgir at de bruker helgene til skolearbeid. I utgangspunktet bør ikke opplevde forventninger fra omgivelsene være noe negativt. Derimot kan type forventninger være problematisk.

Jeg undres på om forventinger, enten de kommer fra andre eller en selv, i for stor grad er rettet mot resultatene. Hvis forventningene derimot rettes mot prosessen, det daglige arbeidet, tør jeg påstå at mye av det negativet presset mange opplever vil forsvinne.

Ved å ha oppmerksomheten rettet mot prosessen vil elevene i større grad tilegne seg viktige ferdigheter som ikke nødvendigvis fremkommer på en karakterskala.  Eksempler på slike ferdigheter er planlegging, struktur og etterrettelighet. Forventninger til prosessen vil medføre at elevene jobber godt med skolen over tid i stedet for skippertak i forkant av store prøver. Det siste kan redde en god karakter, men gir ikke god læring. Er man prosessorientert vil man også utvikle et bevist forhold til egne ferdigheter og arbeidskapasitet og hvilke arbeidsmetoder som passer best for en selv for å oppnå et best mulig resultat.

De overnevnte punktene er absolutt overførbare til arbeidslivet, og for de som driver med idrett eller lignende. Det gir en god mestringsfølelse å vite at du har gjort noe ordentlig. Viktigst er det likevel at ved å jobbe godt underveis så er man forberedt til den dagen testing skal skje. Å være godt forberedt er beste medisin mot negativt press og nervøsitet. Summen av dette er at sjansene øker for å ende opp med et godt resultat ut fra egne forutsetninger.

Har du gjort ditt beste og ender opp med en middels karakter, så har du all grunn til å være både stolt og fornøyd av deg selv. Du har jo gjort ditt beste. Bedre enn det kan ingen forvente.

Gjennom min jobb ser jeg daglig fin ungdom som jobber godt med skolen. Vær stolt og fornøyd av dere selv, det har dere all grunn til å være, noe Ungdata også understreker.

God ferie!

onsdag 4. juni 2014

Samarbeid mellom skole og næringsliv gir resultater

Som en av de faste spaltistene på nettsiden til Petro Arctic har jeg hatt dette innlegget:


Det skrives og snakkes mye om frafall og den lave gjennomføringen i videregående skole. Samtidig påpekes behovet for kompetanse, og at kvalifisert arbeidskraft er ett av suksesskriteriene for videre vekst i nord. Hvordan skal vi sammen, kunne bidra til at flere av de som kommer inn i videregående skole, kommer ut i andre enden med en inngangsbillett som gir den enkelte innpass i arbeidslivet?  

Da jeg vokste opp i Hammerfest, var det et mål å komme seg bort fra byen. Jo fortere jo bedre. Slik har det kanskje alltid vært. Ungdom ønsker seg ut i verden. Men noe har endret seg: Mulighetene som venter når du en dag vurderer å flytte hjem igjen. For min del, opplevde jeg at karrieremulighetene var få. Hvis jeg skulle være sikret en jobb i hjembyen, var en utdanning som ledet til yrker som sykepleier, lege, politi eller lærer en smart vei å gå. I dag er karriereveiene radikalt endret. Med inntoget av petroleumsnæringen i nord, ser vi at dagens unge har et hav av muligheter, bokstavelig talt.

Forskning om frafall i Finnmark, «De´ hær e´kke nokka for mæ» fra 2012 viser at det eksisterer en forestilling om at man ikke trenger utdanning for å jobbe her. Historisk sett har det vært et arbeidsmarked og et arbeidsliv hvor det har vært gode muligheter for arbeid uten mye utdanning. I dag ser vi at arbeidsmarkedet er i kraftig endring, og behovet for kompetent arbeidskraft er økende. Flere unge har registrert denne endringen, og innenfor flere av yrkesfagene er andelen som gjennomfører og består økt betraktelig. En av suksesshistoriene fra Hammerfest er innenfor faget kjemiprosess. Her har 13 av 15 elever de siste årene fått læreplass hos Statoil, etter å ha konkurrert med elever fra resten av landet. Elevene på dette faget er blant de beste i Norge, kunne Dagens Næringsliv fortelle over to sider i fjor høst.

Elevene som velger kjemiprosess er svært motivert for å sikre seg en inngangsbillett til et fremtidig yrke innenfor petroleum. Elevene presterer godt faglig, og har ikke fravær. Dette handler om at elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger til skole, som de har med seg inn i videregående skole, har betydning for utfallet av videregående opplæring. Dette bekreftes i forskning på området. Samtidig spiller andre forhold også inn som en vesentlig faktor. Nærhet til fremtidig arbeidsplass og til industrien er avgjørende. Elevene ved kjemiprosess er hver uke ute på Melkøya og har undervisning der. Her får de trening i ferdigheter som er relevante for et fremtidig arbeidsliv og møter rollemodeller som gir yrket et ansikt. De får innsikt i praktisk arbeid i en kontekst som er annerledes enn den de er vant med i skolen, de får økt forståelse for industrielle prosesser, og opplever skolefagene fra en ny vinkel. Alt dette er med på å øke tilknytningen til den virkelige verden, og elevene får en dypere forståelse for fagenes kobling til samfunnet. Eksemplet fra kjemiprosess handler om at målet for utdanningen er nært, det er konkret og innen et kort tidsperspektiv.

Kontakt mellom skole og næringsliv har stor betydning for hvorvidt en elev opplever sin skoledag som relevant og noe som motiverer til videre læring. Når en elev på yrkesfag er ute i praksis, er det avgjørende på hvilken måte eleven blir møtt ute i bedriften. Evner bedriften å se den enkelte elev, og legger de til rette for gode møter hvor eleven blir kjent med bedriften? En elev som er ute i praksis, vil hele tiden gjøre en vurdering av om dette kan være en fremtidig arbeidsplass. Hvordan bedriften fremstår, hva de snakker om og hvordan de møter elevene er med på å forme elevene og deres fremtidige karrierevalg.

Vi som på ulike måter står rundt elevene i videregående skole, om det er skoleleder, lærer eller bedriftseier, har en viktig oppgave. Nemlig å sørge for at den enkelte elev vi møter skal gå fra dette møtet å tenke; De´ hær e nokka for mæ!

tirsdag 13. mai 2014

Er russen uansvarlige, umodne og bare opptatt av fest?


 
Like sikkert som at russen popper frem i mai, så popper nyhetssaker om årets russ opp i ulike medier. Overskrifter som Russ har anmeldt gruppevoldtekt, Russebil full av russ veltet, Flere russ i slåsskamp og Sjampis-russen chartret eget fly slår i mot oss. Som foresatt og tilskuer er det lett å bli bekymret.

Hver vår kritiseres russen for alt fra trafikkfarlige russebiler og pengesløsing til overdreven festing med skadelig alkoholforbruk, sexovergrep og hærverk, samt for uro på skolene og mobbing av andre elever. Det skrives om gruppepress, rusmisbruk, umodenhet og manglende erfaring som grunner til at det går galt. Men er det virkelig så ille?

Russemarkering har en lang og sterk tradisjon i Norge og har røtter tilbake til 1700-tallet. Hvert år er omkring 42 000 ungdommer avgangselever ved norske videregående skoler. Vi som er oppvokst i Hammerfest minnes russefeiringen slik den gikk for seg på 70- og 80- tallet.  Høydepunktet foregikk grytidlig 17.mai, hvor russen kjørte rundt med lastebiler lastet med ungdom. Trafikksikkerhet var ikke høyt prioritert. Alle lærere skulle vekkes, og vi som var så heldig å ha en i gata, våknet til et fryktelig rabalder. Små og store sprang vi til for å se. Jeg husker det var med stor spenning, kom jeg til å få et glimt av noen jeg kjente? Og ville jeg se en full russ? Med dette i bakhodet kan man undre seg ; var alt så mye bedre før?

Ny forskning viser at ungdom er mer fornuftig enn noen gang. En av forskerne bak den første nasjonale rapporten fra de kommunale Ungdata-undersøkelsene sier til Aftenposten at dagens unge er opptatt av å trene, de satser på skole, de planlegger høyere utdanning og tenker strategisk om fremtiden. Siden årtusenskiftet er rusbruken gått kraftig ned, og det samme gjelder ungdomskriminaliteten.

I Hammerfest har vi gode eksempler på at russen tar ansvar utover de festligheter som hører russetiden til. I flere år har de stilt som bøssebærere for Krafttak mot kreft. I avisen kunne vi lese om et flott initiativ av årets russ, hvor de samlet inn og sendte avgårde russekort til et kreftsykt barn. Som rektor har jeg hatt flere møter med russen, hvor de med modenhet og ansvarlighet har tatt til etterretning de innspill og henvendelser som har kommet fra elever og foresatte i ungdomsskolen og fra skoleledelsen.

Russen har årlig levert revyer med gode poenger, en kroppsbeherskelse få forunt, sangstemmer som kunne vunnet Idol, og ikke minst et energinivå mange bare kan drømme om. Russen er en berikelse av revy- og kulturlivet i byen.

Ungdommen har blitt kritisert så langt tilbake som på Sokrates tid, nærmere 2500 år med bekymringer. Jeg deler ikke det inntrykket som skapes av russen gjennom media. Dagens unge er mer fornuftige enn noen gang, de er ansvarlige, modne og måteholdne.

Det er mai. Russen er her. Ta godt i mot dem! Og til russen vil jeg følge politiets oppfordring om å være en Kjernekar. Følg med og ta vare på hverandre. Jeg har tillit til dere og at dere har det gøy innenfor ansvarlige rammer. Lykke til med innspurten av russefeiringen!

tirsdag 4. mars 2014

Det beste fra to verdener

Som rektor har jeg hatt en ny kronikk på trykk i avisen Hammerfestingen. Her kommer den:

Da jeg var liten husker jeg at naboen kom over for å låne telefon. Naboen kom ikke før klokken var fem, fordi før klokken fem kostet en telefonsamtale mye mer enn etter klokken fem. På gymnaset husker jeg det var en elev som leverte inn skolestilene som han hadde skrevet på en datamaskin. Vi andre i klassen var ikke imponert, for vi skjønte ikke så mye av hva en datamaskin kunne brukes til.
På universitetet husker jeg at det ble stilt krav om at hjemmeeksamen skulle leveres med maskinskrevet tekst. Da eksamen nærmet seg, husker jeg at jeg ble nervøs for at det ikke var nok skrivemaskiner til alle. Derfor kjøpte jeg min første datamaskin, en Mac. Mitt første år som lærer husker jeg vi diskuterte hvordan sosial ulikhet ville reproduseres fordi det bare var et fåtall av elevene som hadde tilgang til PC hjemme. Som skole måtte vi sikre nok PC-er i alle klasserom fordi god teknologitetthet ville sikre alle elever like muligheter. I dag har alle elevene i videregående skole hver sin PC. Utfordringen er at vi knapt husker hvordan den slås av.

Manglende teknologitilgang er ikke lenger utfordringen i videregående skole. Noen vil hevde tvert i mot, at den gode tilgangen er med på å ta oppmerksomheten vekk fra den læring som skal foregå i klasserommet. Vi ser at mye av tiden som brukes på PC i dag er utenomfaglig orientert. Veldig mange elever er så avhengige av PC- og mobiltelefonbruk at de ikke klarer å la være å bruke det i undervisningstimene. Monitor, en undersøkelse om bruk av digitale verktøy i skolen, viser at 45 prosent av elevene på Vg2 oppgir at de bruker for mye tid til utenomfaglige ting. Så mange som 47 prosent av denne elevgruppen oppgir at bruk av datamaskin og nettbrett forstyrrer, og 44 prosent mener datamaskin og nettbrett stjeler av tiden som den enkelte trenger til å lære skolefag.
I den digitale skolen er god klasseledelse avgjørende for godt læringsutbytte. Som skole skal vi se nye muligheter for læring gjennom bruk av digital teknologi. I følge Monitor bruker ni av ti lærere IKT for å gjøre elevene mer interessert i det faglige og for å ha en mer variert undervisning. Bedre klasseledelse og digital kompetanse hos læreren er viktige tiltak for å unngå at utenomfaglig PC-bruk får en for dominerende rolle i klasserommene. Her har jeg som skoleleder et ansvar for å legge til rette for digitale kompetansehevingstiltak basert på fagenes egenart og lærernes ulike behov.

PC-bruk og dataspill på hjemmebane påvirker også elevenes læringsutbytte. Det er et urovekkende stort antall elever som bytter bort nattesøvnen med PC eller nettbrett, noe som medfører at mange elever i beste fall bare er fysisk tilstede på skolen. Bruk av PC og nettbrett utover natten er en av de største årsakene til fravær. Samtidig vet vi at mye skjermtid påvirker elevenes karakterer negativt. Evnen til å begrense og kontrollere trangen til bruk av PC og nettbrett er noe mange sliter med. Jeg mener foresatte kan gjøre en forskjell her, ved å stenge tilgangen til nett hver kveld. Ved å regulere tilgangen, tror jeg de unge har bedre forutsetninger til å møte uthvilt på skolen og være klar til læring.
Vi lever i en stadig mer digitalisert verden. Det krever at vi må vite når det er tid for å logge av. Vi må finne «The best of both worlds» som den engang så uskyldige Hannah Montana synger.