mandag 23. mars 2015

Den viktigste politikkutviklingen handler om kunnskap og kompetanse

Her finner du mitt innlegg som jeg hadde på årskonferansen til Finnmark Arbeiderparti under temaet kunnskap og verdiskaping.

 
Kjære årskonferanse

Den viktigste politikkutviklinga vi skal gjøre i tiden fremover handle om kunnskap og kompetanse. Vi skal gjøre våres unge i stand til å utvikle og omstille, og da må vi sikre et gjennomførbart skoleløp som gir alle muligheter for å lykkes. To ting jeg vil kommentere i dokumentet om kunnskap og verdiskaping som skal behandles på landsmøtet i april:

Nummer 1:  Tidlig innsats: veldig bra forslag om et lese-skrive-regne- løfte, hvor alle elever under bekymringsgrense i grunnleggende ferdigheter skal få tilbud om tilrettelagt intensivtrening av de beste lærerne. Og ja takk til nasjonale standarder for oppfølging og tilrettelegging for elever som sliter med en eller flere grunnleggende ferdigheter. Vi vet masse om hva som virker, hvilke metoder som er effektive. Det er svært tidkrevende at den enkelte lærer og skole skal finne opp kruttet og bruke masse tid og ressurser på å orientere seg i forskning og teorier om god praksis, dette bør være lett tilgjengelig og være alle skolers prosedyre for innarbeiding av grunnleggende ferdigheter. Nasjonale standarder ønskes velkommen.
Det leder meg over til noe den blåblå regjeringa har initiert, som kan bli bra, nemlig pilotforsøk med lærerspesialister. Men det blir bare bra hvis det ikke medfører flere individualister i skolen, vi trenger ikke flere av den privatpraktiserende læreren. Vi treng spesialistteam. Det snakkes om viktigheten av robuste fagmiljø både innenfor helse og politi, jeg mener noe av det viktigste vi kan gjøre er å etablere robuste spesialistteam i begynneropplæring på småtrinnet. De skolene som virkelig lykkes er de som er gode på å utvikle skolen som en kollektivt lærende organisasjon, det er de skolene som gjør det best.

Så til mitt 2.poeng, styrking av samarbeidet skole-hjem.   Forskning viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, gode relasjoner til medelever og lærere, motvirke mobbing, gir bedre arbeidsvaner, færre atferdsproblemer, bedre leksevaner og arbeidsinnsats.

Jeg savner noe mer offensivt om skole-hjem samarbeid i dokumentet om kunnskap og verdiskaping. Nå viser også resultater fra forskningsprosjekter, presentert sist torsdag, hvorfor Sogn og Fjordane gjør det så bra på skolen. En av faktorene som trekkes frem er at foreldre her er generelt mer engasjerte i skolen enn foreldre i tre andre sammenlignbare fylker. Til tross for at innbyggerne skårer lavt på økonomi og foreldres utdanningsnivå, så gjør elevene i Sogn og Fjordane det best i landet. Hvorfor? I Sogn og Fjordane er skolen viktig. Foresatte søker mer informasjon om skolen og de har mer kontakt med skolen.  Det handler om få samfunnet – og framfor alt foreldrene – til å bry seg enda mer om skolen.
I Hammerfest fattet vi et vedtak i desember som går på å styrke samarbeidet skole-hjem i hele det 13.årige løpet. Eksempelvis skal ordfører ønske alle foresatte i 1.klasse velkommen til storforeldremøter på kulturhuset. Vi ønsker at foreldrene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gir dem gode forutsetninger for å være foreldre i skolen, og at det skal etableres et godt fellesskap mellom foreldrene.  Som samfunn må vi sørge for at alle foreldre har de beste forutsetninger for å følge opp sine barn i skolen på en best mulig måte og som bidrar til mest mulig læring hos barnet.  Vi vet hva forskningen sier, vi har kunnskapen, la oss også her drive med en kunnskapsbasert tilnærming og gjøre mer av det vi vet virker.          
Takk for meg J

søndag 8. mars 2015

"Takk" til den blåblå regjering i anledning kvinnedagen

"Takk" til den blåblå regjeringen som gir oss stadig nye grunner til å markere 8.mars og fortsatt kjempe for kvinners rettigheter!
I 2013 kunne vi feire 100 år med stemmerett for kvinner, med en ekstra festmarkering på selveste 8.mars. Lite ante vi da at de neste to kvinnedagene skulle brukes til kamp for å beholde eksisterende rettigheter.
I 2014 sa vi nei til reservasjonsrett for fastleger, i år sier vi nei til regjeringens forslag om en generell adgang til midlertidige ansettelser. En lovendring som rammer kvinnelige arbeidstakere spesielt fordi det er langt flere kvinner enn menn i midlertidige jobber.

Regjeringens forslag om å gjøre det enklere med midlertidige ansettelser er dårlig kvinnepolitikk, arbeidslivspolitikk og familiepolitikk. Forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven vil gjøre at mange vil oppleve å gå fra en trygg til utrygg jobb, der også kombinasjonen jobb og privatliv blir vanskeligere. Vi vet alle som har vært igjennom småbarnstiden, at barn blir syke i løpet av et barnehageår. Jeg misunner ikke en småbarnsmor i midlertidig jobb, som har barn nummer to med vannkopper. Vi kan alle kjenne på stresset med å være borte fra jobb flere dager i sleng. Verre er det nok om du frykter for en forutsigbar inntekt og det som bidrar til mat på bordet i tillegg. Til syvende og sist vil dette gå ut over familien, og ikke minst barna.

Økt grad av midlertidige ansettelser vil legge et større press på arbeidstakerne og gjøre det vanskeligere for folk å planlegge hverdagen. Arbeidsgivere får større adgang til å pålegge arbeid på tider som til nå har vært fritid og familietid. Mer søndagsarbeid, lengre vakter og det som kalles alternative arbeidsordninger i helse- og omsorgssektoren, rammer flest kvinner.

Denne saken og saken om reservasjonsrett viser at regjeringen har et problem med å håndtere verdi og likestillingssaker. Takket være alle de titusener av kvinner og menn som engasjerte seg i saken om reservasjonsrett, ble Høyre/Frp-regjeringen tvunget til å snu. I år har 1,5 millioner arbeidstakere i hele landet gjennomført en politisk streik mot endringer i arbeidsmiljøloven.

I anledning kvinnedagen, oppfordrer jeg alle kvinner til å gjøre et kvinneopprør mot de foreslåtte endringer og komme med følgende appell til regjeringen; Kjenn dine fjellvettregler: Vend i tide. Det er ingen skam å snu!
Gratulere med kvinnedagen, sammen er vi sterke!