Den viktigste politikkutviklingen handler om kunnskap og kompetanse

Her finner du mitt innlegg som jeg hadde på årskonferansen til Finnmark Arbeiderparti under temaet kunnskap og verdiskaping.

 

Kjære årskonferanse

Den viktigste politikkutviklinga vi skal gjøre i tiden fremover handle om kunnskap og kompetanse. Vi skal gjøre våres unge i stand til å utvikle og omstille, og da må vi sikre et gjennomførbart skoleløp som gir alle muligheter for å lykkes. To ting jeg vil kommentere i dokumentet om kunnskap og verdiskaping som skal behandles på landsmøtet i april:

Nummer 1:  Tidlig innsats: veldig bra forslag om et lese-skrive-regne- løfte, hvor alle elever under bekymringsgrense i grunnleggende ferdigheter skal få tilbud om tilrettelagt intensivtrening av de beste lærerne. Og ja takk til nasjonale standarder for oppfølging og tilrettelegging for elever som sliter med en eller flere grunnleggende ferdigheter. Vi vet masse om hva som virker, hvilke metoder som er effektive. Det er svært tidkrevende at den enkelte lærer og skole skal finne opp kruttet og bruke masse tid og ressurser på å orientere seg i forskning og teorier om god praksis, dette bør være lett tilgjengelig og være alle skolers prosedyre for innarbeiding av grunnleggende ferdigheter. Nasjonale standarder ønskes velkommen.

Det leder meg over til noe den blåblå regjeringa har initiert, som kan bli bra, nemlig pilotforsøk med lærerspesialister. Men det blir bare bra hvis det ikke medfører flere individualister i skolen, vi trenger ikke flere av den privatpraktiserende læreren. Vi treng spesialistteam. Det snakkes om viktigheten av robuste fagmiljø både innenfor helse og politi, jeg mener noe av det viktigste vi kan gjøre er å etablere robuste spesialistteam i begynneropplæring på småtrinnet. De skolene som virkelig lykkes er de som er gode på å utvikle skolen som en kollektivt lærende organisasjon, det er de skolene som gjør det best.

Så til mitt 2.poeng, styrking av samarbeidet skole-hjem.   Forskning viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, gode relasjoner til medelever og lærere, motvirke mobbing, gir bedre arbeidsvaner, færre atferdsproblemer, bedre leksevaner og arbeidsinnsats.

Jeg savner noe mer offensivt om skole-hjem samarbeid i dokumentet om kunnskap og verdiskaping. Nå viser også resultater fra forskningsprosjekter, presentert sist torsdag, hvorfor Sogn og Fjordane gjør det så bra på skolen. En av faktorene som trekkes frem er at foreldre her er generelt mer engasjerte i skolen enn foreldre i tre andre sammenlignbare fylker. Til tross for at innbyggerne skårer lavt på økonomi og foreldres utdanningsnivå, så gjør elevene i Sogn og Fjordane det best i landet. Hvorfor? I Sogn og Fjordane er skolen viktig. Foresatte søker mer informasjon om skolen og de har mer kontakt med skolen.  Det handler om få samfunnet – og framfor alt foreldrene – til å bry seg enda mer om skolen.

I Hammerfest fattet vi et vedtak i desember som går på å styrke samarbeidet skole-hjem i hele det 13.årige løpet. Eksempelvis skal ordfører ønske alle foresatte i 1.klasse velkommen til storforeldremøter på kulturhuset. Vi ønsker at foreldrene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gir dem gode forutsetninger for å være foreldre i skolen, og at det skal etableres et godt fellesskap mellom foreldrene.  Som samfunn må vi sørge for at alle foreldre har de beste forutsetninger for å følge opp sine barn i skolen på en best mulig måte og som bidrar til mest mulig læring hos barnet.  Vi vet hva forskningen sier, vi har kunnskapen, la oss også her drive med en kunnskapsbasert tilnærming og gjøre mer av det vi vet virker.          
Takk for meg J